Neste

Skyer og tåke.

Undersiden av de lave tåkeskyene danner ei horisontal flate. Her har temperaturen blitt så lav at vi har nådd kondensasjonsnivået. Foto: Harald Duklæt

Byafjellet er innhyllet i tåke. Inne i tåka er det begrenset sikt, og klærne blir fuktige.
Står du under tåka er sikten god, og du vil ikke si at det er tåke, men lave tåkeskyer.

Skyer og tåke er enten bittesmå vanndråper eller iskrystaller som svever. Tåke skal ligge ved bakken, og sikten skal være mindre enn 1 km. Skyene skal ligge over bakken.

Skyene kan inndeles i to hovedgrupper.
1) Skyer som dekker store områder. Disse inndeles videre etter hvor høyt de ligger.
2) Skyer som dekker et lite område, men strekker seg høyt opp i atmosfæren.

Kondensasjon.
Tåke og skyer dannes når fuktig luft kondenseres. Dette betyr at fuktigheten i lufta samler seg i små vanndråper som holder seg svevende. For å få dannet dråpene må lufta inneholde bitte små støvpartikler (kondensasjonskjerner) hvor kondensasjonen kan starte. Kondensasjonen er også avhengig av hvor fuktig lufta er og temperaturen. I naturen er det vanligvis senking av temperaturen som forårsaker tåke eller skyer.

Temperaturen avtar med høyden. I tørr luft avtar den med ca. 1 °C/100 m, og i den fuktige tåka avtar temperaturen med ca. 0,5 °C/100 meter. Forskjellen skyldes at det frigis varme når fuktig luft kondenseres. (Fordamping krever varme, og fører til temperatursenking).