Forrige

Neste

Vanlig edelgran

Foto: Bjørn Kinderås

Vanlig edelgran (Abies alba)

Treslagets naturlige utbredelsesområde er i Mellom- og Sør-Europa, men er blitt innført til Norge.
I fjellområdene på Kontinentet vokser den noen steder opp til 2000 meter over havet. I Norge trives den best i Sør-Norge og på Vestlandet.

Vanlig edelgran setter større krav til jordsmonn enn vanlig gran og vokser noe raskere , men er utsatt for frost.
Vanlig edelgran er veldig skyggetålende, men den er følsom mot luftforurensninger. Den setter dypere røtter enn andre bartrær. Det dype rotsystemet gjør at vanlig edelgran er stormsterk. Enkelte ganger er den blitt anbefalt i Norge på råteutsatt mark som et alternativ til gran eller som innblandingstre i granbestand. Vanlig edelgran er sterk mot råte.
I rene edelgranbestand slippes det lite lys ned til bakken, slik at det hindrer oppvekst av andre treslag.
Nålene er flate med to hvite bånd med spalteåpninger på undersiden.
De er festet direkte på greinene, ikke på opphøyde nåleputer som på vanlig gran.

Konglene er store, 10 - 14 cm lange, sylindriske og står opprett på greinene. De blir modne samme år som blomstringen finner sted.
Man finner aldri hele kongler av edelgran på bakken. Kongleskjellene og frøene faller av etterhvert, slik at midtstilken blir stående igjen.

Tømmeret kan nyttes omtrent som grantømmer, men er ikke garantert avsetning på det i Norge.

Vanlig edelgran er et vakkert prydtre og er meget brukbart til hekker. Baret kan delvis benyttes som pyntegrønt. Treslaget har stort sett samme anvendelsesmuligheter som vanlig gran.