Tuesday, 09.02.2010  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
Økologi
Biologi
 
 
 
 
 
 
 
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Trekryper

Forfatter: Per Gustav Thingstad

Illustrasjon: Trond Haugskott

Trekryper (Certhia familiaris)

Lyd: Norges Naturvernforbund




Kjennetegn.
Denne omlag 13 cm lange fuglen, der begge kjønn er like, har en nokså anonym brunspraglet rygg og lys buk. Trekryperen er dessuten nokså stillferdig av seg. Den omlag 10 g tunge arten bestemmes likevel lett ved hjelp av det lange, svakt buete nebbet og fuglenes spesielle atferd der den rykkvis forflytter seg, med stjerten som støtte, opp langs stammene på trærne. I motsetning til spettmeisa, som har et lignende levesett på stammen av trærne, klatrer trekryperen aldri med hodet ned.

Utbredelse og habitat.
Trekryperen forekommer både i løvskog og barskog, men forbindes likevel helst som hekkefugl innen eldre barskog. Her forekommer den også utenom forplantningstiden, da sammen med fuglekonger og barskogsmeisene gran-, svart- og toppmeis. Denne flokkdannelsen mellom ulike arter med omtrent samme habitatvalg bidrar til at hvert enkelt individ kan bruke mer tid til næringssøk og mindre ressurser til utkikk etter predatorer. For å minske næringskonkurransen med de andre artene som inngår i disse flokkene har de ulike artene spesialisert seg til ulike nisjer på trærne. Trekryperen leier næring fra nedre deler av stammene på trærne. I Norge forekommer nå trekryperen nord til Bardu, men selv om den ikke er spesielt tallrik noe sted, finner vi den vanligst i lavlandsskoger på Østlandet og i Trøndelag. Den totale norske hekkebestanden antas å ligge et sted på mellom 20 og 100 tusen par.

Forplantning
Paret etablerer seg i mars (de stasjonære individene). Hunnen står for byggingen av reiret. Dette plasseres helst i spalterommet bak delvis løsnet bark, men i mangel av dette kan også andre typer trange hulrom benyttes. I månedsskiftet april/mai legges 4-8 egg, ikke sjelden legges også et mindre kull senere på sommeren. Samme par kan da ha egg i det siste kullet mens det enda er unger i det første. Hannen mater da ungene mens hunnen ruger ut det nye. Eggene ruges i vel 2 uker og ungenes reirtid er 15-17 døgn.

Næring
Lever hovedsakelig av edderkopper og insekter i alle stadier. Om vinteren kan også frø inngå i dietten.

Tilpasning
Trekryperen er overveiende en standfugl. Som tidligere beskrevet streifer disse sammen med meiser og fuglekonge om vinteren. En del individer trekker likevel ut av landet om høsten. Disse ankommer hekkeplassene i mars-april, og må etablere territorier etter at de parene som forblir i landet vårt vinteren igjennom har okkupert de mest attraktive plassene.


Dompap
Gransanger (Phylloscopus collybita)
Gulspurv
Jerpe
Kjøttmeis
Linerle
Løvsanger
Munk
Ringdue (Columba palumbus)
Rødvingetrost
Storspove
Svarthvit fluesnapper
Svartspett
Trekryper
Trepiplerke
Stær
Grønnfink (Carduelis chloris)
Jernspurv
Enkeltbekkasin (Gallinago gallinago)
Vipe
Spurvehauk (Accipeter nisus)
Perleugle (Aegolius funerus)
Orrfugl
Rugde
Fiskemåke
Flaggspett
Nøtteskrike
Svartmeis
Måltrost
Bokfink (Fringilla coelebs)
Rødstrupe
Gjerdesmett
Granmeis
Bjørkefink (Fringilla montifringilla)
Blåmeis
Gjøk
Gråtrost (Turdus pilaris)
Hønsehauk
Løvmeis
Ravn (Corvus corax)
Grønnsisik
Skjære
Grønnspett
Storfugl
Låvesvale
Svarttrost
Sidensvans