Vipe (Vanellus vanellus) Lyd: Norges Naturvernforbund Kjennetegn. Lettkjennelig, med lang fjærtopp på hodet. Oversiden er grønnsvart med metallglans, undersiden hvit med iøyenfallende rustbrun undergump. Ansiktet er hvitt med svarte tegninger hos begge kjønn, men med mindre kontraster hos hunnen. Hunnen har også mindre fjærtopp på hodet. I flukt er også vipa lettkjennelig med sine brede butte vinger som skiller den fra alle våre andre vadere. Utbredelse og habitat. Vipa finnes over mesteparten av Sør-Norge , men er fåtallig over 1000moh. Fra Nordland og nordover forekommer arten vanligst langs kysten og i laverliggende områder. Av norske vadefuglarter er vipa en av de som er sterkest knyttet til jordbrukslandskapet og vi \finner den på marker med kort gras, myrer og åkrer. Dette er områder som minner om vipas opphavelige habitat som var næringsrike strandenger med kortviokst siv og starr. Forplantning Hannene er territorielle og meget aggressive i hekketida. Hunnene står for mesteparten av ruginga mens hannen jager vekk fiender. Reiret er en enkel grop i bakken foret med strå. De 4 eggene legges i månedsskiftet april-mai og ruges i ca. 1 måned. Ungene forlater reiret umiddelbart og voktes godt av foreldrene inntil de er flygedyktige 5 uker gamle. Næring Vipa har en særlig preferanse for meitemark, men den tar også en god del insekter og snegler. I fjæra forsyner den seg av små krepsdyr, muslinger og børstemark. Tilpasning I mars måned er hannenes akrobatiske fluktspill et av våre kjæreste vårtegn. Sammen med tjeld og stær er vipa av de aller første trekkfuglene som kommer tilbake fra vinterkvarterne, og her i Nord-Trøndelag kommer de første omkring midten av mars. På denne tida hvor det fortsatt kan være mye snø på hekkeplassene oppholder den seg mye i fjæra. Etterhvert som det blir barflekker på hekkelokalitetene starter hannene sine fluktspill og markering av territorier. I og med at vipa går til hekking så tidlig blir mange reir ødelagt av vann fra snøsmelting eller under våronna på dyrka mark. Høsttrekket fordeles utover høsten og de siste vipene forlater oss ikke før i oktober.
