Gråtrost (Turdus pilaris) Lyd: H.Aschehoug & co Kjennetegn En stor (25,5 cm), støyende trost med relativt lang stjert. Den har rødbrun rygg og grå overgump og nakke, mens undersiden er kraftig flekket. I flukten kan man se de hvite vingeundersidene, i en klar kontrast mot den svarte stjerten. Låten er en karakteristisk skvatring som kan minne noe om lyden fra en skjære: ”Tja-tja-tja-tjavk.” Utbredelse og habitat Gråtrosten er en vanlig hekkefugl over hele landet. I de sørligste landsdelene er den største tettheten i bjørkebeltet i fjellbygdene, men man kan finne den hekkende i de fleste skog- og buskområder. I Trøndelag er den særlig tallrikt utbredt i oreskogene langs de større elvene. Den norske bestanden av gråtrost ligger på mellom 1-3 millioner, og det gjør gråtrosten til en av de vanligste hekkefuglene våre. Forplantning Reiret legges i trær, i busker eller også på bakken. Hekker gjerne kolonivis og i fuktige oreskogområder gjerne flere hundre par. Reiret er bygd av strå, kvister og gress, og limt sammen med jord og leire. Eggene blir lagt fra midten av mai til midten av juni. De 5-6 eggene ruges i to uker, og de utklekte ungene blir i reiret i to nye uker. Gråtrosten har et meget aktivt reirforsvar, hvor foreldrene flyr i stor fart mot inntrengeren og sender avgårde en skittklase, samtidig som fuglene utstøter en snerrende lyd. I trostekoloniene er dette særdeles effektivt. Den sølete skittspruten kan for andre fugler være dødelig, ved at den ødelegger fjærdrakten. Dette er også opphavet til det lokale navnet på gråtrosten: ”Sjuttutrast.” Næring Om sommeren er føden hovedsaklig meitemark og insekter, mens den om høsten og vinteren stort sett spiser bær. Tilpasning De fleste gråtrostene drar ut av landet i løpet av høsten, men det er hvert år overvintrende individer. Disse fuglene streifer rundt på næringsjakt hele vinteren. De trekkende individene kommer tilbake i mars-april eller i mai i de nordligste landsdelene. Er tilbake i Trøndelag rundt 15 april.
