Friday, 03.09.2010  
  
Startside
Byahalla Natursti
Byahalla Naturreservat
Meteorologi
Geologi
Økologi
Biologi
 
 
 
 
 
 
 
Kart
Innsjøer (limnologi)
Hjelp
Linker
Om Prosjektet
 
   Forrige Neste   

Svarttrost

Forfatter: Jim Tovås Kristensen.

Illustrasjon: Trond Haugskott

Svarttrost (Turdus merula)

Lyd: H.Aschehoug & co





Kjennetegn.
Kjønnene hos svarttrosten er ulike. Hannen er helt svart, og har om våren og sommeren gult nebb og smal gul øyering. Hunnen er sotet mørkebrun med litt lysere brunhvit strupe og diffus flekking på brystet. Nebbet er mørkebrunt. Ungfuglene likner hunnen.
Svarttrosthannen kan forveksles med stær, men svarttrosten er ingen flokkfugl. Dessuten er svarttrosten større, har lang stjert og drakten mangler lyse prikker. Svarttrosten er ellers ganske uredd. Den hopper ofte raskt framover med bein jevnsides eller går noen skritt, for så å stå helt i ro i noen sekunder. Lengde 24-29 cm.
Sangen til svarttrosten er melodisk og dempet, og den framføres ofte fra et utsiktspunkt, f.eks. en tretopp eller en skorstein. Tonene er rene, bløte og litt dvelende. Tempoet er langsomt, det er ofte store individuelle forskjeller i sangen. Varselropet er ofte gjentatt og lett kjennelig tjukk tjukk ki- ki- ki- ki- ki eller et pink- pink- pink- pink.

Utbredelse og habitat.
I Norge er svarttrosten en vanlig hekkefugl over mesteparten av landet, men er mest tallrik i sør. I Nord- Norge er den mer fåtallig, men bestanden har økt de senere år, og den hekker nå også enkelte steder i Finnmark.
Hekker i løv- og blandingsskog med tett undervegetasjon og lysninger, men også overalt i kulturlandskapet bare det finnes det finnes litt vegetasjon. Den finnes også i tilknytning hager og parker i storbyer.

Forplantning.
Hunnen bygger det nokså store reiret, som består av strå og visne blad som er sammenføyd med jord, rottrevler og lignende. Det ligger i en grenkløft eller inntil en trestamme, andre ganger i busker, i en bygning eller på bakken. Hos oss har svarttrosten av og til 2 kull unger. Eggleggingsperioden strekker seg fra april til juli. De 4-5 eggene er gråblå med mange små, rødbrune flekker. Det er hovedsakelig hunnen som ruger eggene i 13-14 døgn. Ungene mates av begge foreldre inntil de blir flyvedyktige et par uker etter klekkingen. Da hunnen gjerne fortsetter å ruge ut neste kull, mater hannen alene.

Næring.
Spiser hovedsakelig mark, snegler og insekter, som den tar på bakken. Særlig etter regnvær og nattedugg, da mark må opp til bakkenivå, finner svarttrosten disse og trekker dem opp med nebbet. Om høsten spiser den også en god del bær og frukt, særlig epler. Individer som overvintrer besøker ofte matbrettet på vinterstid.

Tilpasning.
Den er både stand- og trekkfugl. Fugler nord i utbredelsesområdet er ofte trekkfugler. De forlater landet i september- oktober for å overvintre særlig på De britiske øyer og ned til Spania. Vårtrekket foregår hos oss fra midten av mars til slutten av april.



Dompap
Gransanger (Phylloscopus collybita)
Gulspurv
Jerpe
Kjøttmeis
Linerle
Løvsanger
Munk
Ringdue (Columba palumbus)
Rødvingetrost
Storspove
Svarthvit fluesnapper
Svartspett
Trekryper
Trepiplerke
Stær
Grønnfink (Carduelis chloris)
Jernspurv
Enkeltbekkasin (Gallinago gallinago)
Vipe
Spurvehauk (Accipeter nisus)
Perleugle (Aegolius funerus)
Orrfugl
Rugde
Fiskemåke
Flaggspett
Nøtteskrike
Svartmeis
Måltrost
Bokfink (Fringilla coelebs)
Rødstrupe
Gjerdesmett
Granmeis
Bjørkefink (Fringilla montifringilla)
Blåmeis
Gjøk
Gråtrost (Turdus pilaris)
Hønsehauk
Løvmeis
Ravn (Corvus corax)
Grønnsisik
Skjære
Grønnspett
Storfugl
Låvesvale
Svarttrost
Sidensvans