Forrige

Neste

Førkristne religiøse kultplasser

Førkristne religiøse kultplasser i Norden benevnes ofte enten som hov eller som horg.

Hov forbindes/knyttes til bygninger, del av en bygning hvor religiøse handlinger utøves.Horg er knyttet til en haug eller en åpen plass hvor slike handlinger utøves.Handlingene/seremoniene kunne være bloting, ofring, andre ritualer. Dette ble ofte kombinert med større festligheter/gilder for deltakerne.

Blant fagfolk er det er enighet om at Mære kyrkje er en av de to kirkene her i Norden som en med sikkerhet kan fastslå er bygd på og over samme tomta som ble brukt til "gudshus" i førkristen tid.
Den andre er kirka i Gamle Uppsala (Svealand) i Sverige. Mære kyrkje viderefører derfor en tradisjon som et viktig religiøst kultsted for oss trøndere direkte fra førkristen tid og fram til i dag.

Det førkristne gudshuset ble altså kalt hov eller hof. Selve den "hellige" delen av hovet hadde neppe plass til så mange når ofring og blotgildet fant sted. Her stod sannsynlig gudebildene og kanskje gjenstander som ble brukt under ofringa til gudene slik at de ble blidgjort, samt brukt til å "vigsle" folk, åker og fe til rikdom, gode avlinger og avkom.

Den gamle førkristne religionen var på mange måter en ren fruktbarhetsreligion, og de seremonielle handlingene som fant sted i hov og horg, bar sikkert preg av dette.
I hovet var det sikkert også samtidig plass for hovgoden og kanskje hans nærmeste medarbeidere. Selve hovet var helst en del av den største bygningene på gården til storbonden slik at selve festen enten foregikk ute i det fri og/ eller inne i "storstua" til bonden.

Bonden på gården som hadde hovet, var og som oftest den som leda samlingene dersom ikke kongen sjøl var til stede og kunne lede seremoniene. Bonden på gården hvor hovet var plassert, var med andre ord også hovgode. På Mære vet vi av kildene (Snorre) at hovgoden her var bonden på Egge (Egge gård).