Forrige

Neste

Guden Frøy

Fantasitegning av guden Frøy.

Frøy var sjølve fruktbarhetsguden, og det er klart at han ble dyrket av folket her i Trøndelag. Frøy betyr "herren" eller "herskeren", - også kalt Frø i Sverige, hvor han var "verdens" gud. Der bad de til ham hvis de ville sikre seg fred, vellyst og gode avlinger.

Frøy var sønn av vaneguden Njord, og derfor også vane selv. Han var antagelig gift med tvillingsøsteren Frøya, og boligen hans het Alvheim, som også var tilholdssted for lysalvene og som gjennom navnet viser til den nære forbindelsen mellom Frøy og alvene. Han oppholdt seg også delvis hos smeden og alvehøvdingen Volund. Der var han trolig for å smi, noe han hadde lært av alvene. Frøy var i likhet med de andre vanene representant for fruktbarheten, rikdommen, freden og trolldomskunsten. Men han sto aller mest for fruktbarheten . Frøy var nemlig regnet som den fremste fruktbarhetsguden i den norrøne gudetroen.

Derfor er det grunn til å tro at guden Frøy ble viet stor oppmerksomhet, jfr. den mannlige figuren på "gullgubbene" som fagfolk mener forestiller guden Frøy.

Hvorfor? For å kunne overleve var folket på den tida helt avhengige av det naturen ga dem. I skogen og på fjellet fant de vilt som de kunne jakte på. Fjorden skaffet dem fisk. Etter hvert utviklet de og fram et jordbruk som skaffet dem mat gjennom det de maktet å dyrke på åkrene, samt det de kunne få ut av et primitivt fehold. Mye av gudetrua var derfor knyttet til det å finne forklaringer på hvordan en kunne overleve, hvordan en kunne føre slekta videre. Kort sagt; den gamle religionen var i hovedsak en fruktbarhetsreligion. Når folket samlet seg til religiøse handlinger, var det for å takke for hva året hadde gitt dem av avlinger, vilt og nytt avkom, samt be om at gudene måtte gi dem ei god framtid.

De seremonielle handlingene i form av ofring og bloting m. m. var og i stor grad knytta til fruktbarhetssymboler. Frøy hadde derfor sin naturlige hedersplass under samlingene på Mæreshaugen i førkristen tid.