Eggevandring

Sko og støvler var som sagt mest bekksøm, og både læret de var laga av, tråden de var sydde med, tjøra og trana de var smurte med, og pluggene i hælene, alt var heimeavla og heimelaga, til og med lesten de var laga på. Ja, til og med sylen de brukte og hammeren også. Men til kvinnfolka og finsko til mannfolka brukte de mye randsko som var lettere og finere å se til. Tresko var også noe brukt, heltresko av older eller bjørk. Gjeterungene og også ofte de voksne med i slåttonna. De brukte oppetresko med lugger eller forfot og så stubber opp etter leggene. Slik gikk gjeterungene fra tidlig om våren til snøen kom om høsten. De frøs mange ganger så de visste ikke si arme råd, og det hendte seg at de brukte den råda å pisse i skoene og forfoten for å få litt varme i de. Men de fikk snart sanne det gamle ord ”det er en ståkkå varme å pisse i skoene”. ”Kippsko”, det vil si lærskobrott uten strømper i var også mye brukt på sommers tid. Og så barføtt, det var det letteste og beste barna visste på sommers tid. Ja, voksne folk med. Når det begynte å bli kaldt, kald vind og slikt, tok de stubber på, og de mest herdige gikk slik til snøen kom. De ble så herdige og fikk så tykk hud på føttene at de sprang i stein og kvist som ingen ting.

Oppetresko – åpne tresko
Stubber – stubbhosso (trøndersk). Strømper der foten er klippet av.
Reseft - fremre delen av overlæret med tunge som går opp i skaftet på lærstøvlene.