Forrige

Neste

Tariffspørsmål

Det meste av instrumenttavla ved Fergen. Fotograf ukjent/BHL

På høsten i 1919 vedtok kommunestyret, etter forslag fra styret, tariff for levering av lys og kraft til abonnentene i bygda. Det var jo kraftleierne som skulle svare for drifts- og kapitalutgiftene verket hadde pådratt seg. At verket måtte gå i balanse var en selvfølge. Haken med det var at noen sikker formening om forbruket var vanskelig å anslå. Etter at Fosdalen Bergverk i 1918 hadde fått fornyet kontrakt med ramme på 450 Hk, var det bare 150 Hk igjen til alminnelig forsyning. Men det regnet en med var tilstrekkelig til bygdeforsyningen.
Den tariffen som ble vedtatt baserte seg på pris pr kW abonnement, antall lampepunkter og en pris på overforbruk. Overforbruksmålere skulle monteres etter hvert, het det i vedtaket.
Høsten 1919 skulle arte seg som ei prøvetid for de som hadde installert. Men fra 1. januar 1920 skulle kraftleia begynne å løpe, og fra da av også inntektene til verket.
Tariffspørsmålet skulle vise seg å bli en gjenganger til ut i 30-årene av forskjellige årsaker.