Forrige

Neste

Kraftprisene

Det ble fastsatt tariffer fra 1. januar 1920. tariffen inneholdt bestemmelser om minsteabonnement, avgift pr lampe det var installert for, og kraft for hvilken som helst bruk, som det het. Det ble også vedtatt å installere overforbruksmålere etter hvert. Prisen på overforbruk ble satt til 10 øre pr kWh.
Enda på det tidspunkt mente noen at det var kraft nok å ta av.
Ut over årene ble kraftprisen et stadig tema både i E-verkets styre og i kommunestyret. Fram til 1924 hadde jo som nevnt Fosdalen rett på omtrent ¾ av kraftproduksjonen, og i bygda måtte derfor forbruket reguleres, både med prisen og den frie tilgang. I tillegg til underskudd i regnskapet ble løsningen å forhøye prisene på lys og kraft. Prisen på overforbruk var på et tidspunkt helt oppe i 50 øre pr kWh.
Etter at storforbrukeren Fosdalen gikk ut i 1924 ble det mer strøm tilgjengelig for bygda. Og det resulterte i at overforbruksprisen etter hvert gikk ned. Det gjaldt å få solgt den produksjonen de mente å ha.
Rent teknisk ble det nok lettere å drive verket etter at Fosdalen gikk ifra. Den overbelastning generatorene i Fergenfoss ble utsatt for slet uforholdsmessig på både det ene og annet. Utskifting til mer tidsmessig utstyr var det ikke penger til dessverre. Alle problemer som oppsto på grunn av slitasje og foreldelse gjorde at kraften som ble levert verken var prima eller stabil, og det gikk selvfølgelig ut over forbruket og inntektene.
Tariffendringer for å få mer inntekter førte til at mange søkte om nedsettelse av abonnementet, som i et tidsrom i stor grad var knyttet til gårdens dyrka areal. Styret ble etter hvert nødt til å innvilge søknadene, men da falt jo igjen verkets inntekter.
Mot slutten av stasjonens levetid kom man omsider til mer stabile former for tariff. Et fastabonnement etter antatt middelsbehov og med overforbruksmåler. Det ble installert mange såkalte kronemålere eller automater som de ofte ble kalt. Kronestykkene måtte slippes på etter hvert, ellers ble det mørkt. Metoden hadde mange fordeler både for abonnent og leverandør. Abonnenten slapp å pådra seg kraftgjeld og leverandøren fikk kontant oppgjør! De hadde også den fordel at E-verket hadde lov til å stille måleren slik at den etter hvert innkasserte gammel gjeld.