Skulpturen finnes utendørs, på en steinsetting på plassen mellom avdelingene Wibe og Thorp ved Steinkjer videregående skole.
Statuen står vakkert plassert i parken foran Steinkjer Eldresenter, med ryggen mot den gamle Wimpelmannsgården. Blikket peker mot vest, mot havet.
Portrettbysten av professor Asbjørn Følling er i samråd med hans gjenlevende barn plassert i parken ved HINT, i et akademisk miljø.
Skulpturen er plassert på et grasvokst område sør for Statens hus, øst for Tinghuset. Den er godt synlig fra eksisterende E6 og rundkjøringa ved Figga.
Skulpturen står på fortauet utenfor Rådhuset i krysset Kongens gate Ogndalsvegen.
Statuen er plassert i nordre endeakse av gata som har fått navn etter dikteren. Kristofer Uppdals gate gikk opprinnelig heilt fram til Steinkjersannans nordre port, men ble avkorta ved Ogndalsvegen i forbindelse med utbygginga av Steinkjer skole, nå HINT. Det er en portrettbyste i mer enn naturlig størrelse plassert på en lys sokkel av trondhjemitt også kalt hvit granitt eller størengranitt. Forfatteren vender sitt myndige blikk mot sør, og følger nøye med det som skjer i samfunnet. Skulpturen er reist av Fagorganisasjonene i Steinkjerdistriktet, og den er signert NAA 67 på baksida.
Nils Aas sin portrettbyste av vennen Jakob Weidemann er plassert i foajeen i Steinkjer Rådhus. Her finnes også et av Weidemanns hovedverk, nemlig de vinduene han malte som grunnlag for de blyglassvinduene som i dag smykker Steinkjer kirke. Dette glassarbeidet er utført av Annar Millidahl i nært samarbeide med JW og den smakfulle eksponeringa av glassene i foajeen er planlagt av arkitekt Gudmundur Jonsson. Bysten er plassert foran den høye glassøylen, litt til side for midtaksen. Den står på en glassokkel designa av Gudmundur Jonsson i samråd med Nils Aas. Den består av tverrstilte glassplater, litt ujevne i kantene - Jakob Weidemann var ingen "glatt" person.
Da NTDH’s foaje, nå HiNT, skulle utsmykkes med en skulptur, var valget av kunstner lett for utsmykkingskomiteen. Det måtte bli Nils Aas. I det høye, lyse rommet har han plassert en slank høyreist skulptur. Den består av lyse, svungne bjørkestaver, polert og behandlet med bivoks, holdt sammen av beslag i rustfritt stål.
Inne i det daværende atriet i Steinkjer Rådhus, bortgjemt fra byens travelhet og skjermet for innsyn og trafikkstøy, stod en naken, ung kvinne og strakte seg mot himmelen og lyset. Nå har hun gjort spranget ut i fri luft. Fra å være en av kommunens best bevarte hemmeligheter, står hun nå i parken mellom Rådhuset og Jernbanestasjonen, vendt mot sørvest, og ønsker reisende velkommen til Steinkjer. Skulpturen har fått en fin plassering mellom trærne, mykt omkranset av sommerens lauv eller djervt og utilslørt mellom de nakne greinene om vinteren.
Ett av Steinkjers fineste byggverk er kapellet i Ogndalsvegen, brukt som Steinkjer menighets kirke fra 1951 - 1964. Den massive hoveddøra omrammes av relieffer utført i kleberstein av Kristoffer Leirdal.
Skulpturen er å finne på anlegget til Statens vegvesen på Byaenget. Den står ved et lite basseng i et mindre parkområde bak Biltilsynets verkstedhall.
Skulpturen ble innkjøpt av Steinkjer kulturstyre i 1980. Den er plassert i Rådhusets inngangsfoaje. Skulpturen er utført i bronse og har en røff overflatebehandling. Selve skulpturen er 28 cm høg og plassert på en ca 1 m høg sokkel i lys brunt treverk.
Statuen finnes like sør for Steinkjer kirkes front, på grasplena bak kirketårnet. Den har front mot Torget og Samfunnshuset. Sammen med Weidemannsteinen på nordre side flankerer den kirkas frontvegg.
Statuen er vakkert plassert på plena utafor Gimle dagsenter i Egge. Den står på en lav granittsokkel, omgitt av busker.
Denne tre-delte skulpturen er montert i en rundkjøring på den nye E-6 nord for byen, rett før Eggetunnelen.
Den nyeste skulpturen i Steinkjer - pr mai 2006 - er plassert i rundkjøringen I Figga sør for byen og er en glitrende velkomst til bygdenes by. Den ble montert i oktober 2005. Den er også laget av Jorun Kraft Mo. Tema for denne skulpturen er det samme som for den første og som er plassert nord for byen, nemlig jæktfart, trelastindustri og stein.
Steinsettingen ligger som en del av parken på HiNT, midt i gangveien mellom bygningene.
Veggmosaikken ved inngangen til den gamle kinoen på Samfunnshuset regnes som integrert kunst dvs kunstverket ble bestilt spesielt til huset i forbindelse med bygginga og det sto ferdig samtidig med huset i1952. Det er et veggbilde med stiliserte uttrykk for skog, landbruk, sjøen og fuglene.
Dette relieffet er en utsmykning som var klar samtidig med at administrasjonsbygget til Statens Vegvesen på Byaenget sto ferdig, og går under begrepet integrert kunst. Det vil si som en del av bygget. Det forestiller to personer i arbeid med slegge og spett, og vi ser utstyr som tydeligvis er en del av arbeidet som de skal utføre.
